Sider

søndag 1. januar 2017

Velkommen 2017!

Ett helt år har gått uten blogging, nærmere 1,5 år siden sist.Grunnene er nok fler, en økt ungeflokk gir mindre tid. Lite inspirasjon er nok og medskyldig. Lite energi og muligens en tanke utbrent gjør at det rett og slett ikke blir prioritert.

Lite søvn på nettene gjør at både kropp og sinn blir påvirket, ringvirkning av hus og hjem som fylles opp av rot og føles overveldende. En begynner i ene enden og før en kommer til slutten er starten allerede tilbake til utganspunktet. Småbarn, lekende, rotende, hylende, smilende. En klem som varmer og gir energi, to små lubbene armer som klemmer mens et klissete kyss smelter på kinnet.

Det blir litt lettere, søvnen bedres, og sakte men sikkert stiger energien til å rekker over mer enn bare lubne armer som skal klemmes, små munner som skal mates og kleshauger som skal bestiges. en kveld består av mer enn nattahistorier og sofasliting.

jeg hilser 2017 velkommen og håper den bringer like mye glede som 2016, gjerne mer søvn og mindre våkne netter. Mer energi til sy og søm, og nye matretter. Jeg håper jeg kan få til et grønnere hushold.

mandag 9. mars 2015

Sprettmagen

Å være gravid er noe som gjør at de fleste føler seg litt mindre freshe og attraktive i perioder! Kroppen verker og man er ikke fullt så grasiøs og mobil som man pleier å være. Bare det å komme seg opp av senga, eller bytte sovestilling i løpet av natta medfører pusting og pesing etterfulgt av en rekke "off", "ahhh" og "auuu".  Og i mitt tilfelle og gjerne etterfulgt av en mann som smiler og små ler av bakstingen min. Og jeg kan godt se at synes av kulemagen som prøver å komme seg opp kan være latterfremkallende, selv om jeg føler for helt andre ting enn å le sammen med han! Som å slå han i hodet med noe stort og tungt!




Med en ekstra på vei holder vi på med å bygge to nye rom til guttene. Og selv om fruen er lettere handikappet og ubrukelig står mannen i huset på og imponerer T, som gleder seg noe voldsomt til han og lillebror D skal ha rom ved siden av hverandre. Og det at han i tillegg kan få lov til å være EKTE jobbermann og hjelpe pappa, gjør lykken komplett.


Og det storebror gjør det må selvfølgelig lillebror også gjøre!



Og rot er bare en forbokstav i kaoset som oppstår når man plutselig ikke har noen steder å sette møblene som sto i rommet før byggingen startet! Leker er studd vekk under trappa og generelt i alle smårom og ledig gulvplass som finnes i huset uten boder. Så enn så lenge er hobbyrommet mitt overtatt av diverse filmer og møbler som ikke har noe sted å bo!

Og når mannen så fint konstaterer, at selv om jeg ikke i øyeblikket har sprettrumpe, har jeg ihvertfall den fineste sprettmagen, ja da kan man jo ikke annet enn å like mannen litt bedre en på morgenkvisten!


torsdag 19. februar 2015

Nye rom!

Min eldste sønn T gleder seg noe voldsomt til å få nytt rom. Til han og lillebror D skal ha rom ved siden av hverandre, helst med en dør i mellom. Men det spør hvor mange år den døra hadde vært populær! Spesielt etter leggetid. Ønskene er mange, men høyest står ønsket om orange rom. Heldigvis var det enkelt å inngå kompromiss om klistremerker og gardiner!


Valgene var mange for en liten mann på snart 5 år, heldigvis er de lette å ta ned igjen når smaken forandrer seg! Noen syns jeg jo var riktig så fine selv og!



(alle bilder fra ebay)


Men før vegger kan dekoreres må rommene bli ferdige. Og ting tar alltid tid, og ofte kommer det en overraskelse eller to med på kjøpet! Når vi fikk ned de gamle veggene så vi at det var mye fukt bak veggene og salt utslag. Heldigvis etter en konsultasjon med forsikringselskapet var ikke problemet så stort som vi fryktet! Og etter å ha vært over hele det ganske interweben har løsningen kommet og prosjektet er igjen på fremgang!

Det jeg tror jeg misliker mest med oppussingen er ikke støvet som legger seg med en gang støvfilla er dratt videre, men den fryktelige kløen jeg får av isolasjonen! Jeg har mest lyst til å leve i dusjen og klær noe helt vannvittig! Men alt går heldigvis over og nå gleder vi oss til storebror og lillestorebror får nye soverom, forhåpentligvis før lillesøster melder sin ankomst!

onsdag 11. februar 2015

Februar

Det føles godt når en blir ferdig med prosjekter, om det er inne eller ute. Vi bor i et hus fra 1979 og heldigvis er det godt vedlikeholdt opp igjennom årene! Men det er stadig noe som må gjøres når man har et hus. I fjor var det utsiden som var den store prioriteringen. Ny støttemur ble satt opp og tunet fikk asfalt. Kronene rullet men jeg må si at jeg ble fornøyd med resultatet, dog enkelte elementer kunne vært bedre!
Det var en ganske fornøyd gutt som kunne følge med den store gravemaskinen som jobbet utenfor, men han ble litt nervøs for at han hadde tenkt å ta hele huset. Men etter å ha snakket med "jobbermannen" var han ganske beroliget! 

Med en gang asfalten var på plass angret jeg fryktelig og skulle ønske vi hadde falt på valget om å legge brostein, men med tiden har det gått seg bedre til. selv om det fremdeles er en irriterende faktor at de som la asfalten glemte å feste kumlokkene. Men de har lovet å komme og fikse på de hvis det skulle sprekke opp og bli et problem. 


Det var en lettelse når gjerdet kom på plass! Det hadde vært mange meter ned for en liten flyver å ramle ned. Heldigvis er han en gutt som som oftest hører på begge ørene når det kommer til det som er farlig! 


Et bilde fra hagen bak før vi begynte å grave opp! Den gangen det fantes PLEN!




Mye av hagen og gjerdet hadde ramlet ut i årenes løp, så det måtte rives og nytt fundament for nytt gjerde måtte støpes. Vi oppdaget også at det gamle gjerdet hadde blitt støpt direkte på jorden, så det var kanskje ikke så rart at det hadde falt ut! 




Det var godt for en jobberpappa å få hjelp av en liten jobbermann! Og det er mye pågangsmot og iver i en liten kropp! 

Nå er gjerdet straks ferdig etter en lengre vinterdvale, nå venter vi bare på vår og varmere vær slik at planeringen kan starte og gressfrøene kan sås! Jeg må innrømme at jeg gleder meg litt til det er tid for å plante nye busker og blomster! 

torsdag 22. januar 2015

halvveis

24 uker sier kalenderen.  16 uker igjen, 12 hvis hun følger storebror D. 

mandag 15. desember 2014

Buketten full

Jeg hadde nok ikke trodd, på inngangen til 2014, at utgangen skulle være blivende trebarnsmor. At en liten søster skulle bo i magen, men to storebrødre på utsiden, en litt mer spent enn den andre. T gleder seg veldig, en liten søster, helt perfekt! Jentefut som han er måtte han jo inrømme at "jenter var jo finest", kan jo ikke annet enn å smile da.

Prosjekter står stille og nye tar form. Tid strekker ikke til og bekkenet begynner å slå sprekker. Hverdagen nå. For at ikke hobbyrommet mitt må avgå med døden skal kjellerstuen bygges om til to rom til de eldste og det største rommet skal ta ny form som tv-stue. Tidsfristen er ett år frem i tid, men håper at det står klart til sommeren. En trenger ikke bare tid men kapitalet må også strekke til.

Jeg håper året som kommer vil bringe med seg mer tid og energi til å bruke symaskinen flittigere, og at dragningen mot sofaen ikke skal være like sterk!

mandag 18. august 2014

stille

Det har vært stille her lenge nå. Hverken tid eller noe å skrive om! Symaskinen har stått stille siden l ille ble født, som snart ikke er baby lengre!  Tiden går så fort så jeg vet nesten ikke at det er tirsdag før en ny mandag kommer..